46. Korrumpsjon i rettsstaten Norge

 

Episoden belyser to tema: Korrumpsjon i rettsstaten Norge, og hvordan jeg ville håndtert denne straffesaken hvis jeg visste det jeg vet i dag.

Politiets etterforsker Gina Kathrine Kjendlie har fremsatt falske påstander og bevis under avhør, etterforsket utelukkende i retning skyldig, og sammen med spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim manipulert bevisdokumentasjonen i en straffesak. De fjernet reelle honorar for 479 000 kroner. Deretter pakket de tallene inn i en revisjonsrapport og presenterte sine "tallfunn", under ed i tingretten. Hvis en regnskapsfører eller revisor hadde forfalsket et regnskap for domstolene slik politiets etterforskere har gjort, ville vedkommende blitt straffeforfulgt.

Politiadvokat Knut Stray Skavang samarbeidet med spesialetterforskerne om presentasjonen av de falske tallene fra bedriften, og fremsatte enda flere falske påstander for Borgarting lagmannsrett; skriftlig. Dommerfullmektig Arne Moss Westgård gidder ikke sitte der i de tre dagene saken er berammet for retten, men kapper saken i to etter halvgått tid. Han underkjenner Aksjeloven, standard bransjepraksis for hele kultursektoren og det faktum at lånet ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, for å kunne skape en fiktiv rasjonalitet i dommen.

Førstestatsadvokaten signerer et påtegningsark til Høyesterett, der han mener dommen er riktig - uten å ha lest dokumentene.

Det ligger til sammen ti lovbrudd til grunn for denne uskyldige domfellelsen. Er dette den eneste saken politiet og påtalemyndigheten har begått grove og alvorlige lovbrudd i? Selvfølgelig ikke. Justismord er langt vanligere enn noen i rettsstatens fasadespill er villige til å innrømme.

 

Lytt til hele episoden her, eller finn podcasten Rettssikkerhet? på Spotify

Forrige
Forrige

Epilog: En vei ut av helvete

Neste
Neste

45. Varslere begraves i rettsstaten Norge