Når skatteetaten anmelder, etterforsker, vitner og vil bli dommer i samme sak

Nylig hadde vi en samtale med en advokat som er forsvarer i mange straffesaker innen økonomisk kriminalitet. Han fortalte følgende:

Skatteetaten undersøker saker som handler om skatteunndragelse. Når de ser slike saker, etterforsker de dem med utgangspunkt i kontoutskrifter og inntekter i selskapene, før saken oversendes til politiet.

Deretter, fortalte han, bytter de på en måte hatt og sitter på innsiden av politiet med egen e-postadresse hos politiet og arbeider videre med etterforskningen, fordi de er spesialister på feltet.

Det de ikke er spesialister på, er politiarbeid.

Det vil si – slik denne advokaten beskriver det – at de ikke etterforsker både det som taler for og det som taler mot skyldspørsmålet i tråd med straffeprosesslovens prinsipper. De arbeider der på vegne av Skatteetaten. Fra en e-postadresse hos politiet kan de unndra dokumenter fra saken etter eget ønske, og dermed kun fokusere på dokumentene som peker i retning av skyld. De er ikke politi. De jobber for skatteetaten.

Så kommer saken til tingretten, og da opptrer den samme etaten som vitner. Og ikke nok med det – de legger også inn anbefalinger om hvor lang fengselsstraffen bør være, gjennom sine vurderinger og uttalelser i saken. Som du vet, har dommere en tendens til å lytte til fagpersoner fra staten.

Nå legger Skatteetaten også press på for å endre lekmannsordningen – altså ordningen der det sitter én fagdommer og to meddommere tilfeldig valgt fra befolkningen, slik at man dømmes av sine likemenn.

Forslaget handler om at en av disse meddommerne skal kunne erstattes av en fagperson fra Skatteetaten.

Begrunnelsen er at det skal sitte en tilleggsdommer med spisskompetanse på økonomi og skatt.

Og det høres jo fornuftig ut, ikke sant?

Problemet, sier denne advokaten, er at slike fagpersoner vil dømme betydelig strengere enn det tilfeldige meddommere fra befolkningen gjør.

Fra statlig nivå – fra toppen og hele veien ned gjennom rettsstaten – har man dermed, slik han beskriver det, laget et system der samme instans undersøker, politianmelder, etterforsker, opptrer som vitne og ønsker å komme til et punkt der de også kan få en rolle i domfellelsen innen samme sakskompleks.

Som du kanskje fikk med deg, besluttet Stortinget nylig at Skatteetaten også kan gå inn i en bedrift og beslaglegge telefoner og datamaskiner ved mistanke om skatteunndragelse; uten først å ha en rettslig kjennelse.

Da får de tilgang til privat informasjon og annet innhold på disse enhetene som ikke nødvendigvis har noe med skatt å gjøre. De kan trekke ut store mengder data, og slik argumentasjonen beskrives, er at man ikke skal se på annet enn det som er relevant for økonomiske forhold.

Når det gjelder skattesaker i Norge, sa denne advokaten at et slikt system er rigget for fremtidige justismord. Med et system bygget opp på denne måten, er det ikke et spørsmål om hvorvidt det vil komme justismord i skattesaker i fremtiden. Det er helt sikkert.

Han hadde en klient som nylig var uskyldig dømt til 9 års fengsel i en skattesak.