Visste du at norsk politi fremdeles sitter og skriver avhør på datamaskin?
De gjør lydopptak, men disse fungerer i praksis som en sikkerhet dersom den som blir avhørt i etterkant mener at det som er skrevet ned ikke stemmer med det som faktisk ble sagt. Det er de skriftlige avhørene som legges til grunn i politisakene.
Danske IT-selskaper har i mange år satset tungt på innovasjon. Danmark har ikke olje, og har derfor i større grad bygget næring gjennom utvikling av teknologi og nye virksomheter.
Det var danskene som utviklet tale-til-tekst-teknologien som i dag brukes på Stortinget. Teknologien ble utviklet i forbindelse med en riksrettssak mot en dansk politiker, og de trengte store mengder taledata å øve systemet på. Da brukte de det norske Stortinget som prøvekanin!
Et annet dansk selskap har utviklet en tale-til-tekst-modul som heter Good Tape. Den er laget slik at alt som blir sagt – inkludert «eh», «øøøh», nøling og pauser – blir med i transkripsjonen. Den rydder ikke opp i teksten slik mange KI-systemer gjør for å gjøre den mer presentabel, og den er heller ikke kreativ med innholdet. Den gjengir det som faktisk blir sagt.
Hvis norsk politi tok i bruk teknologi som dette – altså teknologi som har vært tilgjengelig i nabolandet i mange år – kunne man spart enorme ressurser. I dag sitter etterforskere og taster mens avhøret pågår, stopper opp og sier: «Unnskyld, vent litt, du snakker for fort», gjentar innimellom inkorrekt det som ble sagt, og skriver det ned slik.
Det er også noe påfallende ved dynamikken i slike avhør: I lange perioder er det helt stille på tastaturet mens du snakker. I andre perioder går tastingen så fort at bokstavene nærmest spruter ut av tastaturet. Det er påfallende. Svært påfallende.
Og det er et annet spørsmål her også: Hvis man sitter i samtale med en person som sitter med hodet inni en skjerm og taster på et tastatur fra 1992, så er lyden og oppmerksomheten som forsvinner inn i skjermen så dominerende at det blir vanskelig å holde flyt i samtalen – særlig når man skal fortelle om svært alvorlige forhold.
Ville det ikke vært bedre om politietterforskeren satt og så på personen vedkommende avhører? Var til stede i samtalen? At man opplevde at vedkommende faktisk fikk med seg alt man fortalte?
Ville ikke det vært et bedre utgangspunkt for alle parter for å få til redelige og etiske politiavhør i Norge?
Paradokset er at Asbjørn Rachlew er kjent for å ha utviklet KREATIV-metoden – nettopp for å redusere risikoen for bekreftelsesfeller og løfte kvaliteten og den pedagogiske tilnærmingen i politiavhør. Han beskriver blant annet hvordan forstyrrelser oppstår når noen skal skrive samtidig som en person forteller om noe svært betent og vanskelig.
Likevel ser vi ikke at denne tankegangen i større grad tas inn i den norske politietaten gjennom moderne teknologi.
Spørsmålet er derfor: Er årsaken til at norsk politi ikke innfører teknologi som har vært tilgjengelig på markedet i mange år, rett og slett at gamle metoder gir større rom for skjønn og utvelgelse?
At man kan velge hva som skrives ned, hvordan det skrives ned, og hvilke deler av avhøret som gis mer vekt enn andre?
Selvfølgelig får man lese gjennom avhøret til slutt. Men etter seks timer eller mer med intensivt avhør er man kanskje ikke like mentalt skarp som før avhøret startet – samtidig som man forventes å kvalitetssikre og signere dokumentet.
Hva tenker du?