Rasisme i rettsstaten Norge? Sjette utgave av magasinet Rettssikkerhet? er nå i salg.

I lang tid tenkte jeg at det ikke kunne være så banalt. Vi er tross alt intelligente og dannede mennesker i dette landet. Så havnet jeg i tingretten, der politiets etterforsker uoppfordret og helt ut av kontekst begynte å snakke om "utlendinger" til dommeren og legdommerne.

Jeg oppdaget at politiets to etterforskere hadde manipulert tallene fra bedriften min for tingretten og presenterte falske tall i sin bevispresentasjon.
Begge var etnisk norske kvinner. Politiadvokaten som samarbeidet med dem om dette, var etnisk norsk. Det samme var tre dommere i tingretten.

De tre dommerne i lagmannsretten som ga avslag på ankesøknaden uten først å undersøke bevisdokumentasjonen, hadde også etnisk norske navn.
Samtlige ledere i Borgarting lagmannsrett og samtlige dommere i Høyesterett har etnisk norske navn og utseendet til etniske nordmenn. Lederne i samtlige statsadvokatembeter i Norge har etnisk norske navn, med unntak av en islending. Riksadvokaten er etnisk norsk.

Hvilken effekt har denne ensrettede monokulturen på beslutningene som tas i rettsstaten Norge? Hvilke konsekvenser får dette for mennesker med flerkulturell bakgrunn som utsettes for rettsstaten Norge?

Når jeg forteller mine etnisk norske venner om denne saken sier de ting som:
“Det er forferderlig det du har blitt utsatt for, men tross alt bor vi i en sterk rettsstat!”

Når jeg forteller mine flerkulturelle venner om denne saken, sier de ting som:
“Du trenger ikke fortelle meg om maktovergrep fra den norske staten. Det vet jeg alt om.”

Det er for mange slike historier til at det kan være tilfeldig. I denne utgaven kan du lese om rasisme og kulturrasisme i rettsstaten Norge, og hvordan den får uskyldige mennesker dømt.