Summen av rettsprinsipper som skal brytes for å gjennomføre en uskyldig domfellelse

Norge sies å være en av de sterkeste rettsstatene i verden. Norske avhørsmetoder eksporteres internasjonalt, fordi de er verdens beste. 

Dette står i grell kontrast til den norske virkeligheten. Det ligger en lang rekke sikkerhetsventiler i det norske rettssystemet som skal sørge for at uskyldige mennesker ikke blir dømt. La oss kikke nærmere på disse, og på hvordan de så enkelt overskrides. 

Uskyldspresumpsjonen

AVHØR
Når en mistenkt trekkes inn på politistasjonen til avhør, så skal politiet anse vedkommende som uskyldig til det motsatte er bevist. Årsaken til dette er åpenbar. Politiet sitter med en politianmeldelse, og noen opplysninger eller spor som kan lede i retning skyldig. Derfra er det uhyre enkelt for dem å gå inn i en bekreftelsesfelle. Norge har tatt denne delen på alvor - på papiret. Virkeligheten er noe helt annet. 

Avhørsmetoden k.r.e.a.t.i.v finner du her. Den er utarbeidet for at etterforskeren skal kunne fange seg selv i bekreftelsesfeller og sørge for å beholde en åpen innstilling. Hun skal stille mange spørsmål underveis for å sikre at hun ikke tar lovbruddet for gitt. Kan det ligge andre årsaker eller sammenhenger bak bildet hun ser? Etterforskeren skal gjøre et grundig arbeid med å sette opp samtlige hypoteser for akkurat denne situasjonen. 

Hvis man har vært inne til avhør og er utsatt for en mangeårig etterforskningsprosess, forstår man hvor uhyre viktig dette er. Politiet arbeider med kriminalitet hver eneste dag. Å gå til raske konklusjoner er enkelt for dem. Det er hjernens måte å spare energi på. Ser de en situasjon som likner på en tidligere kriminell situasjon de har sett eller erfart? Da må det være akkurat samme situasjon! Dette er det første punktet som brytes i strafferetts-prosessene i Norge. Å fremsette falske anklager og bevis under avhørets konfrontasjon i forsøket på å få den mistenkte til å erklære straffeskyld, er i seg selv et lovbrudd. Dette får ingen konsekvenser for politiets etterforsker i etterkant. 

ETTERFORSKNING
Den andre sikkerhetsventilen i det norske rettssystemet handler om etterforskningsarbeidet. Etterforskeren er lovpålagt å undersøke både det som taler for og det som taler mot skyldspørsmålet. Dette prinsippet følges ikke i praksis. Etterforskeren på denne saken leter kun etter bevis som kan lede mot en domfellelse. Det er levert inn mer enn 400 sider dokumentasjon som viser realitetene i bedriften. Det aller meste er avvist. Likevel foreligger det ikke dokumentasjon som beviser at det er begått et grovt bedrageri i denne saken.

Måten politiets etterforsker løser dette på, er å manipulere med bevisene inn mot tingretten. Hun trekker ut reelle honorar for 479 000 kroner, og presenterer det som "tallfunn" fra bedriften, under ed. 

Det er altså ikke kun den lovpålagte etterforskningsplikten som er brutt. I tillegg fremsetter politiets etterforsker falske påstander om bedriftens økonomi i tingretten. Dette bidrar til en uskyldig domfellelse fordi dommeren har tillit til at politiet snakker sant. At politiets etterforsker har opptrådd på denne måten, får ingen konsekvenser i etterkant. 

Det man altså kan forvente hvis man havner i en straffesak, er at politiet manipulerer saksdokumentasjonen på saken for å sørge for å få gjennom en domfellelse i retten. 

 

De fire straffbarhetsvilkårene

I jussen ligger det nedfelt fire vilkår som skal være til stede for at en person skal kunne straffes. Du kan lese alle fire her. 
I denne saken er det to av dem som gjelder. La oss se nærmere på hvordan dette løses i domstolen for å få en uskyldig person dømt. 

Vilkår 1
er uttrykk for prinsippet om at man kun kan straffes for handlinger som er gjort straffbare med hjemmel i lov (legalitetsprinsippet), og hvor handlingen eller unnlatelsen dekkes på alle punkter av lovens ordlyd.

For å kunne straffes må tiltalte objektivt sett ha gjort de handlinger i et straffebud eller straffalternativ i et straffebud, og alle nødvendige følger for å straffe må objektivt sett ha inntrådt.

Her er det snakk om et koronalån fra DNB til et aksjeselskap. Da lånet kom på konto, ble allerede forfalte kunstner- og produsenthonorar utbetalt. Samtidig ble det tatt ut et forskudd på fremtidige kunstner- og produsenthonorar. Disse ble i sin helhet motregnet, som betyr at koronalånet gikk til den typen utgifter det skulle gå til i bedriften. 

Rettens tolkning er at koronalånet kun ble søkt om for å ta ut overføringene da lånet kom inn på bedriftens konto. Dermed har låntageren forledet banken. At lånet deretter ble brukt akkurat slik det skulle i bedriften, er irrelevant. For at denne tolkningen skal fungere, må retten sammenblande aksjeselskapets økonomi med daglig leder og kunstners privatøkonomi. 
I domstolen kan de lovmessige reglene for de ulike selskapformene gjerne tilsidesettes for å få til en dom. Strafferetten trumfer selskapsretten. Dommeren skiller ikke mellom aksjeselskapet, som er en separat juridisk enhet, og en fast ansatt daglig leder og kunstner/underleverandør fra et annet selskaps privatøkonomi. 

Realiteten er at det er tatt ut et forskudd, som senere i sin helhet er motregnet legitime honorar og lønn. 

Vi har et objektivt hendelsesforløp med to ulike tolkninger. Derfor er det ikke nok at de objektive vilkårene skal være til stede for å kunne dømme en person. De subjektive vilkårene må derfor i tillegg være bevist bak enhver rimelig tvil.

Vilkår 3

Straffbarhetsvilkår nummer tre betyr at tiltalte må ha oppfylt lovens krav til subjektiv skyld, som innebærer at tiltalte subjektivt sett må ha forstått eller burde ha forstått handlingen og følgen av handlingen i henhold til straffebudets skyldkrav som kan være forsett, grov uaktsomhet eller simpel uaktsomhet. Skyldkravet må dekke alle deler av handlingen og følge/resultat i straffebudet. Premisset om at skylden må dekke alle deler av handlingen og følgen av handlingen kalles dekningsprinsippet. 

I tingretten er det grundig forklart at forskudd er normen i kultursektoren
Når kunstnerne mottar tilskudd til prosjekter fra Norsk Kulturfond, Fond for lyd og bilde, sparebankstiftelser og andre tilskuddsordninger, mottar de alltid forskudd. Forskuddene varierer fra 50 - 100% av støttebeløpet. Denne kunstneren har arbeidet i kultursektoren i nær 40 år, i en bransje der forskudd er normen. 

Bevisene
I tingretten ble det fremlagt omfattende bevisdokumentasjon som viste dette. Det var utskrifter av kulturfondenes støtteordninger med retningslinjer for forskudd, samt brev fra lederne av de største kunstnerorganisasjonene i Norge, som bekrefter at forskudd er normen. 

Dette er det subjektive straffbarhetsvilkåret i denne saken. At forskudd er normen i kultursektoren, og at kunstneren har gjort akkurat det samme mange ganger tidligere og senere er ikke forenelig med et grovt bedrageri. 

Måten dette løses på i dommen, er å ekskludere både den muntlige forklaringen og bevisdokumentasjonen som viser at forskudd er normen i kultursektoren. 

Dommeren har med dette brutt det tredje straffbarhetsvilkåret for å kunne skrive en sterk og utvetydig dom, der de påståtte lovbruddene er bevist bak enhver rimelig tvil. 

Påtalemyndigheten

Aktor

Politiadvokaten er aktor på saken. Han har samarbeidet med politiets etterforsker med å underkjenne reelle honorar i bedriften til en verdi av 479 000 kroner. I sitt brev vedlagt ankesøknaden inn mot lagmannsretten, påstår han at koronalånet verken har gått til lønn eller honorar i bedriften. At det var snakk om et forskudd som deretter ble motregnet honorar, er lite troverdig, skriver han. Hvor tar han dette fra, når politiet ikke har etterforsket om dette er riktig? Hvorfra kommer aktors motivasjon til å underkjenne reelle honorar og lønn i forbindelse med en straffesak? Hvordan kom påtalemyndigheten til et sted der det er i orden at deres tjenestemenn bryter loven for å sørge for å få domfellelser gjennom?

Lagmannsretten

Tre dommere i lagmannsretten leser en sterk og utvetydlig dom fra tingretten. De leser ankesøknaden fra forsvarsadvokaten, og deretter brevet fra politiets advokat, som fremsetter falske påstander om at koronalånet ikke gikk til lønn og honorar i bedriften. Deretter avslås søknaden. 

Høyesterett

Tre dommere i Høyesterett skal nå avklare om lagmannsrettens behandling av ankesøknaden er uforsvarlig, og om den deretter må behandles på nytt. Hvis saken sendes tilbake til lagmannsretten, må den behandles en gang til. Hvis ikke, blir dommen rettskraftig. 

Ingen rettssikkerhet i Norge

Rettssikkerheten i Norge er særdeles svak. Alle sikkerhetsventilene som i sin tid er lagt inn i systemet for å sørge for at uskyldige mennesker ikke blir dømt, overkjøres i dag med den største enkelhet. Det ligger et frirom for manipulasjon, maktmisbruk, inkompetanse og rett ut forfalskning av bevisdokumentasjon i straffesaker på politiets side. Dette får ingen konsekvenser for de involverte. Det finnes ingen steder å gå på innsiden av politietaten for å melde fra om uetisk og lovbrytende adferd.

Dommeren i tingretten tilsidesetter det meste av den muntlige forklaringen og fremlagte bevis, før han skriver en sterk og utvetydig dom. Bare slik kan dommen fremstå som rasjonell. Han skriver at han har hensyntatt både den muntlige forklaringen og vurdert den samlede bevisdokumentasjonen. Det er ren løgn. 

Høyere rettsutvikling, altså lagmannsretten, vurderer ikke saksdokumentasjonen når de avslår en ankesøknad. De går ikke ned i dokumentene for å kvalitetssikre at politiadvokaten snakker sant når han påstår at koronalånet verken har gått til lønn eller honorar i bedriften. De kopierer mer eller mindre dommen fra tingretten, og gir deretter avslag på ny saksbehandling i lagmannsretten.

Likhet for loven

Grunnloven § 98 slår utvetydig fast at «alle er like for loven». Det er en illusjon som henger igjen fra fordums tider. Det har intet med dagens samfunn å gjøre. Politiet kan bryte så mange lover de vil på jakten etter domfellelser, uten at det får konsekvenser for de involverte. Når politiet bryter loven heter det "saksbehandlingsfeil". Hvis vi her ute i samfunnet gjør en feil som gjør at de kan skape en kriminell handling på den feilen, så straffeforfølger de gjennom år - og manipulerer saksdokumentasjonen inn mot tingretten for å få domfellelsen gjennom. 


Dette er Norge!

Nå har jeg lagt ned et omfattende arbeid for å vise deg det som faktisk foregår på innsiden av disse etatene. De fleste mennesker jeg møter, går rundt og tror at de bor i en sterk rettsstat. De tror at politiet er etiske og ordentlige i sitt etterforskningsarbeid.

Jeg har sagt fra til politiet så klart og tydelig som det er mulig å si fra, fra første dag etter første avhør på politistasjonen. Det er ingen som lytter på innsiden. Slik foregår justismordene i Norge. 

Menneskene

Disse statlige og semi-statlige etatene skjuler både menneskene og deres handlinger. Derfor kan denne typen maktmisbruk og lovbrudd leve videre. Ingen blir ansvarliggjort. Dommen er offentlig. Alle dokumenter som ble fremlagt i tingretten og navnet på menneskene som fremla dem, er derfor offentlige.

Her er menneskene som står ansvarlige for dette justismordet:

Ivar Moen, DNB Bank ASA, Financial Cyber Crime Center
Spesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie, Oslo Politidistrikt 
Politiadvokat (aktor) Knut Stray Skavang, Oslo Politidistrikt
Dommerfullmektig Arne Moss Westgård, Ringerike, Asker og Bærum tingrett