Etiske retningslinjer i politiet: Hvorfor går det så galt i virkeligheten?

Ett politi – på jobb for trygghet, lov og orden

Som medarbeider i politiet kjennetegnes jeg ved at:

Jeg er modig

• Jeg tar ansvar
• Jeg tar initiativ, fatter og gjennomfører beslutninger
• Jeg er tydelig og gir tilbakemeldinger
• Jeg forstår og håndterer risiko

Jeg er helhetsorientert

• Jeg er nyskapende og endringsvillig
• Jeg deler kunnskap og erfaring
• Jeg handler til fellesskapets beste
• Jeg bidrar til å løse politiets samfunnsoppdrag

Jeg viser respekt

• Jeg er profesjonell
• Jeg anerkjenner mangfold
• Jeg behandler alle likeverdig
• Jeg opptrer på en måte som styrker tilliten til politiet

Jeg er tett på

• Jeg er tilgjengelig
• Jeg er engasjert
• Jeg løser problemer
• Jeg hjelper andre

Ledere skal i tillegg:

• motivere og utvikle medarbeidere
• skape resultater i samhandling med andre
• sette retning og drive endring"

Dette er de etiske retningslinjene i politiet. Her er virkeligheten: 

1. Politiets etterforsker presenterer falske påstander og bevis under første avhør.

§ 8-2. Gjennomføringen av avhøret

Ved avhøringen må tjenestemannen alltid opptre rolig og hensynsfullt. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes.

2. Politiets etterforsker forteller at mistenkte kan oppnå strafferabatt ved å tilstå grovt bedrageri under avhøret.

Forbrytelsen har en øvre ramme på seks års fengsel. Hva er rabatten? Det blir ikke sagt.

§ 8-2. Gjennomføringen av avhøret

Under avhøret må det ikke forespeiles mistenkte at siktelsens omfang kan påregnes redusert dersom han tilstår eller gir andre viktige opplysninger.

3. Politiets etterforsker lar være å erkjenne feil under avhør i dialog med en fortvilet mistenkt. 
Hun etterforsker deretter kun i retning skyldig, og i svært liten grad i retning uskyldig. Nær 400 sider med saksdokumentasjon blir avvist. Mine fortvilede e-poster der jeg spør hvorfor hun har fremsatt falske påstander under avhør, og hvorfor de sammenblander meg som privatperson med aksjeselskapet, blir ikke besvart. Unntaket er en e-post der hun mener at ordene «liknende betalinger» der de står mellom «utbytte» og «gjeld til eier», omfatter forskudd på normal lønn og kunstnerhonorar.

§ 226 i straffeprosessloven

Etterforskingen skal være objektiv. Er en bestemt person mistenkt, skal etterforskingen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham.

4. Etterforskeren fremsetter falske «tallfunn» fra bedriften som «bevis» i tingretten, under ed. Honorar for 479 000 kroner er fjernet fra bedriftens regnskap, uten forutgående etterforskning, for å påvirke tingretten til å dømme en uskyldig person til fengsel.

§ 224. i straffeprosessloven

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet anklager noen for en straffbar handling uten at det er rimelig grunn til mistanke.

Bevisvurdering i straffesaker

I Norge er det domstolene som dømmer i straffesaker. Når dommerne skal ta stilling til om en person har gjort det vedkommende er tiltalt for, må de vurdere bevisene i saken. Slike bevis er vitneforklaringer, tiltaltes forklaring, tekniske bevis som fingeravtrykk, hårfunn og så videre.

Det er påtalemyndigheten som innhenter bevis under etterforskningen, og som bringer saken inn for domstolen gjennom en tiltalebeslutning. Dette er et viktig prinsipp i strafferetten og kalles anklageprinsippet. Dommerne skal være uavhengige i saken og vurdere bevisene uten selv på forhånd å ha tatt stilling til hvilke bevis som skal føres. Heller ikke personen som er tiltalt i saken, har plikt til å belyse saken gjennom å legge frem bevis.

Vi sier derfor at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker.

Kilde: Domstol.no

Manipulasjon av bevis i en straffesak
Måten dette løses på av politiets etterforsker, i samarbeid med aktor (politiadvokaten), er å trekke ut legitime honorar for 479 000 kroner fra bedriftens regnskap, uten forutgående etterforskning. Deretter presenteres dette som tallfunn i tingretten.

Som beskrevet flere steder er det sendt inn en 17 siders klage som beskriver etterforskerens overtredelser av loven og de etiske retningslinjene i detalj. Den ble knapt besvart av klageavdelingen i Oslo Politidistrikt. 

Det betyr at politiet er opptatt av en fremstilling utad som tilsynelatende skal handle om et etisk og ordentlig politi, mens realiteten på innsiden er en helt annen.

Vi har sett omfattende beskrivelser i mediene av hvordan Politiforbundet selv har frarådet sine medlemmer å si fra på arbeidsplassen om grenseoverskridelser og direkte lovbrudd fra kolleger. Dette har medført stigmatisering. Den som har varslet kan bare glemme avansement på egen karrierestige innad i politiet etter å ha meldt fra. Noen har blitt forflyttet til en annen avdeling, andre sykmeldt og andre igjen uføretrygdet av å stå i presset fra fryktkulturen på innsiden av politiet, etter å ha meldt fra om lovbruddene. 

Politiforum: seks av ti politiansatte mener politiet er preget av en fryktkultur

Det er dermed fritt frem for maktmisbruk i politiet, uten at det får konsekvenser for den enkelte. 
Måten denne saken har blitt tilrettelagt på, viser at det er ren rutine. Justismord er helt alminnelig i Norge. 

 

Menneskene

Disse statlige og semi-statlige etatene skjuler både menneskene og deres handlinger. Derfor kan denne typen maktmisbruk og lovbrudd leve videre. Ingen blir ansvarliggjort. Dommen er offentlig. Alle dokumenter som ble fremlagt i tingretten og navnet på menneskene som fremla dem, er derfor offentlige.

Her er menneskene som står ansvarlige for dette justismordet:

Ivar Moen, DNB Bank ASA, Financial Cyber Crime Center
Spesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie, Oslo Politidistrikt 
Politiadvokat (aktor) Knut Stray Skavang, Oslo Politidistrikt
Dommerfullmektig Arne Moss Westgård, Ringerike, Asker og Bærum tingrett