Brudd på etiske retningslinjer for medarbeidere i påtalemyndigheten

I det følgende ligger utdrag fra et rundskriv fra Riksadvokaten som omtaler etiske retningslinjer for ansatte i påtalemyndigheten

Skrivet er utgitt i juni 2017.
Relevante punkter diskuteres opp mot virkeligheten i Oslo Politidistrikt, slik den er erfart herfra. 

ETISKE RETNINGSLINJER FOR MEDARBEIDERE I PÅTALEMYNDIGHETEN
 

Retningslinje nr. 1:

Grunnleggende krav

"Enhver medarbeider i påtalemyndigheten skal opptre på en måte som fremmer en rettssikker og tillitsvekkende strafferettspleie i samsvar med lov og rettsorden.

Referansen til lov og rettsorden er ment å skulle dekke alle regler og retningslinjer som er gitt i eller i medhold av lov og Grunnlov. Også folkerettslige regler som norske myndigheter er forpliktet etter, er omfattet. Rettsorden omfatter dessuten grunnleggende verdier og prinsipper som en rettsstatlig strafferettspleie bygger på, herunder rettssikkerhet, likhet for loven og individets grunnleggende frihet og autonomi."

Retningslinje nr. 2:

Uavhengighet

"Medarbeiderne i påtalemyndigheten skal utøve sine oppgaver uten å ta hensyn til trusler, press eller annen utilbørlig påvirkning.

Kjernen i prinsippet om at påtalemyndigheten skal være uavhengig er at en ikke skal la synspunkter fra blant annet andre myndighetsorganer, stater, mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner eller media avgjøre utfallet av en sak påtalemyndigheten har til vurdering.

Kravet til uavhengighet vil først og fremst ha betydning i arbeidet med konkrete straffesaker, og skal ikke leses som en begrensning i påtalemyndighetens rettpolitiske engasjement. Kravet til uavhengighet er naturlig nok ikke til hinder for at en følger rettmessige instruksjoner fra overordnet myndighet. Generelle føringer gitt av Storting og Regjering, bl.a. om kriminalpolitikken, skal selvsagt følges."

Retningslinje nr. 3:

Objektivitet

"Påtalemyndigheten skal opptre objektivt i hele sin virksomhet, herunder på etterforskingsstadiet, når det treffes påtalevedtak og ved iretteføring.

Dette innebærer blant annet at en også skal undersøke, vurdere og legge frem opplysninger som taler for en persons uskyld.

Retningslinjens første ledd tilsvarer straffeprosessloven § 55 fjerde ledd. Annet ledd uttrykker kjernen i objektivitetsprinsippet, nemlig at også påtalemyndigheten har et selvstendig ansvar for at opplysninger som taler til siktedes gunst – og ikke bare de som taler for skyld – blir undersøkt, vurdert og lagt frem. Kravet til objektivitet vil, i likhet med kravet til uavhengighet, først og fremst ha betydning i arbeidet med konkrete straffesaker, og skal ikke leses som en begrensning av medarbeidernes rettpolitiske engasjement."

Politiadvokaten (aktor) har samarbeidet med politiets etterforsker om å underminere reelle honorar for 479 000 kroner, hvorpå disse har blitt fremlagt som "tallfunn" i tingretten. Dette har bidratt til en uskyldig domfellelse. Videre påstår han inn mot lagmannsretten, og senere Høyesterett, at koronalånet verken har gått til lønn eller honorar i bedriften. Det er falske påstander i størrelsesorden en million kroner, altså koronalånets størrelse. Uttalelsene bidrar til at ankesaken inn mot lagmannsretten avslås. Punkt 3 i de etiske retningslinjene er brutt. 

Retningslinje nr. 4:

Upartiskhet

"Påtalemyndighetens medarbeidere skal opptre slik at det ikke kan stilles spørsmål ved påtalemyndighetens nøytralitet

Bestemmelsen gir uttrykk for at en ikke skal ta utenforliggende hensyn når det treffes avgjørelser, det være seg empatier, antipatier, personlige politiske preferanser, antatte forventninger fra media e.l. Videre skal en opptre på en måte som ikke er egnet til å svekke tilliten utad til at påtalemyndighet opptrer nøytralt. Heller ikke denne bestemmelsen er til hinder for at ansatte i påtalemyndigheten utviser et rettspolitisk engasjement innenfor rammen av retningslinjene i dette rundskriv."

Hvor antipatiene kommer fra i denne saken, er det ikke godt å vite. Hvor kommer motivasjonen til å underkjenne lønn og honorar for en million kroner i bedriften til den siktede fra? Hvorfor har dette ikke blitt undersøkt grundig ved etterforskning først? Hva er motivasjonen bak å insistere på disse falske påstandene inn mot både lagmannsretten og Høyesterett? Punkt 4 i de etiske retningslinjene er brutt. 

Retningslinje nr. 6:

Kvalitet og effektivitet

"Medarbeiderne i påtalemyndigheten skal se til at straffesaksbehandlingen er forsvarlig og holder høy kvalitet, og innenfor disse rammer utføre sine oppgaver så effektivt som mulig."

Mer uforsvarlig enn det som har foregått i denne saken, er det vel vanskelig å få gjennomført en etterforsknings- og påtaleprosess i Norge. Punkt 6 i de etiske retningslinjene er i sin helhet brutt. Se kommentar til punkt 3. 

I et brev fra Riksadvokaten til Agder Politidistrikt datert 16.09.2021 står følgende: 

Riksadvokatens forventninger til rollen som påtalefaglig etterforskingsleder

1. Bakgrunn
En kompetent og tilstedeværende ledelse, både påtale- og politifaglig, er avgjørende ved all etterforsking. Måten straffesakene ledes og styres på har ikke bare betydning for den enkelte sak, men innvirker på samfunnets tillit til påtalemyndigheten og politiet, og er en forutsetning for at straffesakene kan behandles effektivt og med høy kvalitet. En arbeidsgruppe oppnevnt av riksadvokaten fremhevet i 2013 fraværet av kompetent faglig ledelse og rutiner for støtte, kvalitetssikring, oppfølging og trening som de to viktigste årsakene til at omlag ¼ av alle straffesakene i Norge hadde avvik fra forventet kvalitet. Funnene er over flere år omtalt i riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv1, se også riksadvokatens brev til Justis- og beredskapsdepartementet 16. januar 2016:

"Riksadvokaten er tydelig på at mangelfull etterforskingsledelse og fravær av systematisk erfaringslæring/kompetanseheving utgjør de viktigste årsakene til påviste avvik fra ambisjonen om "høy kvalitet" i straffesaksarbeidet." 

Det ser ut til at Riksadvokaten forsøker å løfte både kvalitetsnivået og etikken i påtalemyndighetens håndtering av straffesaker til et forsvarlig nivå. Dette ligger dessverre langt fra virkeligheten i Oslo Politidistrikt og Oslo Statsadvokatembete. Fremsettelse av falske påstander og bevis under avhør, ensidig etterforskning med tunnelsyn på vei mot domfellelse, og fremsettelse av falske "tallfunn" under ed i tingretten og deretter inn mot domstolene hele veien opp til Høyesterett, er uforenelig med Riksadvokatens krav til medarbeidere i påtalemyndigheten. Disse handlingene er begått av politiets etterforsker, i samarbeid med politiadvokaten. Han er etterforskningsleder på saken. Han har dermed ansvar for at etterforskeren innehar adekvat kompetanse til å gjøre jobben sin ordentlig, samt at hun overholder loven. 

Retningslinje nr. 7:

Faglighet og profesjonalitet

"Påtalemyndighetens medarbeidere skal vedlikeholde og forbedre sine faglige kunnskaper og ferdigheter, i det minste i den utstrekning det er nødvendig for å holde en faglig forsvarlig standard, og holde seg løpende orientert om relevante faglige utviklingstrekk.

Påtalemessige vurderinger skal foretas og avgjørelser treffes uten forutinntatte holdninger. Enhver, både ledere og andre, skal bidra til en kultur som legger til rette for og etterspør faglige motforestillinger, etiske refleksjoner og bevissthet i utøvelsen av påtalemessige oppgaver. En skal være bevisst på forhold som øker risikoen for uriktige domfellelser, og innrette sitt arbeid slik at justisfeil forebygges og unngås så langt som overhodet mulig. En må ikke gi uttrykk for forhåndsstandpunkter til saker som er under behandling."

Kompetansenivået til politiets etterforsker er alarmerende lavt. Dette er beskrevet i detalj i boken USKYLDIG DØMT. Inkompetansen forplanter seg gjennom hele etterforskningsprosessen, og ender i fremsettelse av falske tallbevis i tingretten. Dette bidrar til en uskyldig domfellelse. Punkt 7 i de etiske retningslinjene er brutt.

Retningslinje nr. 8:

Respekt

"Påtalemyndighetens medarbeidere skal i sitt arbeid møte andre mennesker – herunder fornærmede og vitner og personer som er siktet, tiltalt eller domfelt – hensynsfullt og med respekt og uten fordommer av noe slag herunder kjønn, rase, nasjonalitet, religion eller livssyn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering eller sosial eller sosioøkonomisk bakgrunn."
 

Den bakenforliggende årsaken til at jeg har blitt behandlet slik i Oslo politidistrikt, er ikke til å vite. Mange har spurt om det ligger kulturrasisme og ren rasisme til grunn. Det er det ikke mulig for meg å si noe om. Mitt inntrykk er at det ligger en generell holdning til kunstnere til grunn, men det er ren spekulasjon. At det ligger noe under, er klart og tydelig. Ønsket om å få denne domfellelsen gjennom, ligger til grunn for hele etterforskningsprosessen og manipulasjon av saksdokumentasjonen inn mot tingretten. Om dette punktet er brutt, eller om alle som trekkes inn til Oslo Politidistrikt utsettes for det samme, er ikke til å vite. 

 

13. Etterlevelse

"Riksadvokaten, embetsledere ved statsadvokatembetene, administrasjonssjefer, kontorsjefer og politimestre skal sørge for at påtalemyndighetens etiske retningslinjer gjøres kjent for den enkelte og har det overordnede ansvar for at de etterleves.

Enhver medarbeider i påtalemyndigheten som blir kjent med en åpenbar overtredelse av disse etiske retningslinjer, bør ta dette opp på en passende måte i dialog med den det gjelder eller med dennes overordnede."

Hvorfor skjer det da INGENTING når man melder fra i deres systemer om åpenbare brudd på de etiske retningslinjene, og direkte lovbrudd fra politiets etterforsker i forbindelse med en straffesak som leder til en uskyldig domfellelse? Punkt 13 i de etiske retningslinjene er brutt.

Brevet er signert av følgende personer: 

kst. statsadvokat (sign)

Tor-Aksel Busch (sign)

Torunn S. Holmberg

Menneskene

Disse statlige og semi-statlige etatene skjuler både menneskene og deres handlinger. Derfor kan denne typen maktmisbruk og lovbrudd leve videre. Ingen blir ansvarliggjort. Dommen er offentlig. Alle dokumenter som ble fremlagt i tingretten og navnet på menneskene som fremla dem, er derfor offentlige.

Her er menneskene som står ansvarlige for dette justismordet:

Ivar Moen, DNB Bank ASA, Financial Cyber Crime Center
Spesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie, Oslo Politidistrikt 
Politiadvokat (aktor) Knut Stray Skavang, Oslo Politidistrikt
Dommerfullmektig Arne Moss Westgård, Ringerike, Asker og Bærum tingrett