Akutt kompetansekrise i politiet innen økonomi og regnskap leder til uskyldige domfellelser

Politiet har en akutt kompetansekrise innen bedriftsøkonomi, selskapsrett og regnskap som leder til uskyldige domfellelser

I denne artikkelen gjennomgås summen av hendelser som har resultert i en uskyldig domfellelse i denne saken. 

Enkeltpersonforetak

Politiets etterforsker skriver at hun er revisor. Under første avhør spør hun om jeg var ansatt i mitt eget enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak er et personlig selskap. Det er derfor ikke mulig å være ansatt i eget ENK. De 350.000 personene i Norge som eier et enkeltpersonforetak, vet dette. Enhver regnskapsfører og revisor vet dette. Å ikke vite dette, er som å være musiker uten å kunne C-dur skalaen, eller baker uten å kjenne forskjellen på hvetemel og speltmel. 

Etterforskeren spør regnskapsføreren i en epost om hvordan det er mulig at fakturaene fra Enkeltpersonforetaket inn mot Aksjeselskapet står som betalt i regnskapet. Etter at det ble tatt ut allerede forfalte honorar og et forskudd, var det ikke midler igjen på Aksjeselskapets konto til å betale disse fakturaene, påstår hun. Det betyr at politiets etterforsker ikke vet at et Enkeltpersonforetak er samme juridiske person som eieren, og at en overføring til eieren av Enkeltpersonforetaket kan motregnes faktura fra ENK'et til Aksjeselskapet. 

Aksjeselskap

Politiets etterforsker sammenblander aksjeselskapets økonomi med privatøkonomien til en ansatt daglig leder og underleverandør/kunstner som fakturerer fra eget enkeltpersonforetak. Under avhørets konfrontasjon konfronterer hun med at privat nedbetaling av gjeld gjort med allerede forfalte konsert- og produsenthonorar, og forskudd på fremtidig lønn og kunstnerhonorar, er et brudd på lånevilkårene til koronalånet fra DNB.
Politiets oppgave er å kvalitetssikre anmeldelser som kommer inn. I økonomiske straffesaker handler dette om å forholde seg til rammene for selskapsretten. 

Vilkåret sier: 

Det betyr at politiets etterforsker ikke evner å skille mellom et Aksjeselskaps økonomi og privatøkonomien til en fast ansatt daglig leder i aksjeselskapet og underleverandør fra et annet selskap. (ENK)

Hva sier Altinn, der all informasjon om bedrifter ligger?  Du kan lese det selv. 
Ved et søk på Altinn ville politiets etterforsker forstå at det foregikk en sammenblanding av selskapets økonomi med den ansattes privatøkonomi. Dette blir ikke rettet opp, selv etter mange skriftlige henvendelser og brev fra advokat som bekrefter det samme. 

Nå har vi altså en etterforsker i politiet som på den ene siden skiller mellom et enkeltpersonforetak og dets eier, og på den andre siden sammenblander et Aksjeselskaps økonomi med ansattes privatøkonomi. Dette er helt grunnleggende feil. Hvilke følgefeil får dette? 

Eier

Det var ikke lov å utbetale koronalånet til bedriftens eier, naturlig nok. Koronalånet skulle gå til å dekke akutte utgifter i bedriften som ikke kunne dekkes på andre måter. Det var et statsgarantert lån til bedrifter som ikke kunne drive grunnet de regjeringspålagte smittevern-vilkårene under pandemien. 

Under avhøret konfronterer etterforskeren med brudd på punkt D) i lånevilkårene. 

Vilkåret sier: 

Årsaken til dette er at politiets etterforsker ikke har undersøkt aksjeselskapets regnskap før hun fremsetter denne påstanden under avhørets konfrontasjon. Deretter spør hun om jeg erklærer straffeskyld til grovt bedrageri, en forbrytelse med øvre ramme på 6 års fengsel. 

I bedriftens regnskap ligger lønnsutbetalinger til daglig leder, og honorar til kunstner og kulturprodusent gjennom to år. Hvis politiets etterforsker hadde fulgt sin lovpålagte plikt og undersøkt regnskapet før hun trakk en mistenkt inn til avhør, hadde hun visst at koronalånet gikk til bedriftsutgifter, slik det skulle, og ikke som utbetalinger til aksjeselskapets eier. 

Manipulasjon med sakens dokumentasjon

Herfra starter manipulasjonen med sakens dokumentasjon. Politiets etterforsker trekker ut legitime honorar fra bedriftens regnskap og presenterer sine "tallfunn" under ed i tingretten. Presentasjonen for retten konkluderer med et "mellomværende" på 479 000 kroner ved årsavslutningen i 2020. Jeg legger inn et bilde av de faktiske tallene fra regnskapet her.

Hvorfor blir dette gjort? Ved å manipulere tallene i bedriften i sin presentasjon for tingretten, skaper etterforskeren et bilde av at koronalånet likevel har gått til aksjeselskapets eier. Det ser ut til at dette blir gjort for å sørge for å få en domfellelse gjennom. Uansett foregår det 4 lovbrudd fra politiets etterforsker i denne saken. Les mer om disse her

Bildet nedenfor viser regnskapstallene fra 2020 i aksjeselskapet saken omhandler. 

Politiets etterforsker har altså fremsatt falske tall fra aksjeselskapet for tingretten, under ed, og dermed bidratt til en uskyldig domfellelse. Øvre strafferamme for å fremsette falske påstander for retten under ed er to års fengsel. 

§ 221.Uriktig forklaring

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til

Kompetansekrise i politiet

Regnskapsføreren var inne til avhør i Oslo Politidistrikt. Han ble skremt av det lave kompetansenivået. Han sa: 
"Det var skremmende å se at politiets regnskapskompetanse er såpass svak. Henne hadde jeg aldri ansatt som regnskapsfører i en av mine bedrifter."

Feilslått ressursbruk

For det første skaper dette en enorm belastning på personen som utsettes for kombinasjonen av inkompetanse og maktmisbruk. Det ender i en uskyldig domfellelse. Uansett hvor mange ganger man forsøker å si fra om feilene som er begått underveis i etterforskningen, korrigeres disse ikke. Se blogginnlegget og videoen Politivettreglene. Feil begått av politiet selv korrigeres ikke i straffesaker, uansett hvor inkompetente de måtte være.

For det andre resulterer inkompetansen i feil bruk av politiets ressurser. Politiet kommuniserer at de står i en budsjettkrise, og at de har for lite midler til å kunne gjøre arbeidet sitt ordentlig. Første skritt i riktig retning når det kommer til økonomiske straffesaker, må jo være å ansette etterforskere som innehar kompetansen til raskt og effektivt å kunne etterforske sakene på en seriøs og forsvarlig måte. 

At politiets etterforsker løser sin manglende kompetanse med direkte manipulasjon av saksdokumentasjonen og dermed får en uskyldig person straffedømt, finnes det ikke botemidler for. At denne typen lovbrudd kan foregå i politiet uten at noen rydder opp, betyr at det er fritt frem for manipulasjon av bevisene i straffesaker. 

Menneskene

Disse statlige og semi-statlige etatene skjuler både menneskene og deres handlinger. Derfor kan denne typen maktmisbruk og lovbrudd leve videre. Ingen blir ansvarliggjort. Dommen er offentlig. Alle dokumenter som ble fremlagt i tingretten og navnet på menneskene som fremla dem, er derfor offentlige.

Her er menneskene som står ansvarlige for dette justismordet:

Ivar Moen, DNB Bank ASA, Financial Cyber Crime Center
Spesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie, Oslo Politidistrikt 
Politiadvokat (aktor) Knut Stray Skavang, Oslo Politidistrikt
Dommerfullmektig Arne Moss Westgård, Ringerike, Asker og Bærum tingrett