Etiske avhørsmetoder i politiet: Kreativ-metoden opp mot virkeligheten

Norge påstås å ligge i verdenstoppen når det gjelder etiske avhørsmetoder i politiet. Det er dessverre langt fra virkeligheten. Her sammenliknes Kreativ-metoden med realitetene i Oslo politidistrikt. 

Det er også en analyse av hvorfor et verktøy som kreativ-metoden ikke fungerer i virkeligheten. 
 

På nettet ligger et dokument som er utarbeidet for en internasjonal organisasjon ved navn Convention Against Torture Initiative. Dokumentet kommer fra Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og er utformet i samarbeid med Politihøgskolen i Oslo. Dokumentet beskriver avhørsmetodikken K.R.E.A.T.I.V.

 

Norge er innholdsleverandør av etiske avhørsmetoder til det internasjonale samfunnet. Forskning viser at tortur og press for å tvinge frem tilståelser virker mot sin hensikt og ikke fungerer som effektive metoder for innhenting av korrekt informasjon. Dessuten bryter det med menneskerettighetene. Her gjengis et utdrag fra dokumentet.

 

Følgende analyse er basert på selv å ha vært utsatt for en spesialetterforsker i Oslo Politidistrikt som på ingen måte har fulgt metoden beskrevet her. Hun fremsatte falske påstander og bevis under første avhør, i mars 2022. Dette fulgte med som en bekreftelsesfelle gjennom hele etterforskningsprosessen, og endte i uskyldig domfellelse.

Til tingretten forfalsket hun bevisdokumentasjon og trakk ut reelle honorar fra bedriften saken gjaldt for nær 500 000 kroner i sin vitneforklaring. Grovheten i det som foregår på innsiden av Oslo Politidistrikt er det ingen som tar tak i. Klageavdelingen er dysfunksjonell. Det er fritt frem for maktmisbruk og manipulasjon med saksdokumentene i straffesaker i politiet.

Etterforskeren har brutt en lang rekke lover. Det får ingen konsekvenser, og blir heller ikke hørt når man sier fra. Dette er grundig beskrevet i boken «Justisfeil i Norge - uskyldig dømt - metoder og praksis i politiet, påtalemyndigheten og domstolene 2023 – 2024»  Du finner den ved å melde deg til nyhetsbrevet på rettssikkerhet.org

Her ser vi nærmere på misligholdet som ligger til grunn for en uskyldig domfellelse. Det starter under første avhør. Etterforskerens handlinger sammenliknes her med K.R.E.A.T.I.V. – metoden, og med intensjonen bak den. Til slutt kommer noen betraktninger om hvorfor metoden ikke er gjennomførbar i politiet.

 

Dette skrivet veksler mellom utdrag fra dokumentet som beskriver K.R.E.A.T.I.V. – metoden, og sammenlikning med det som faktisk foregår i Oslo Politidistrikt. Kommentarene til utdragene fra dokumentet som beskriver metoden markeres med kursiv, slik at leseren tydelig kan skille mellom teksten og analysen av teksten, med utgangspunkt i virkeligheten.

«Avhørets viktigste formål

Formålet med politiavhør er å få frem nøyaktig og pålitelig informasjon som politiet kan handle på grunnlag av. Det er IKKE å få bekreftet hva politiet tror kan ha skjedd, eller å tvinge eller manipulere mistenkte til å gi fra seg informasjon eller tilstå. Undersøkende avhør fungerer som en sikring mot falske tilståelser og justisfeil.

Metodene lærer politifolk hvordan de kan gjennomføre avhør på en systematisk måte og med et åpent sinn, og med det unngå vanlige feil som følger av å trekke forhastede konklusjoner.

Like viktig er det at undersøkende avhør letter kommunikasjonen og informasjonsflyten, som igjen bedrer oppklaringen av forbrytelser. Fra et menneskerettsperspektiv hjelper undersøkende avhørsmetoder politiet med å realisere objektivitetskravet og uskyldspresumpsjonen i praksis.»

 

FORDELENE MED LYD- OG/ELLER VIDEOOPPTAK

Mange land har funnet at det er effektivt å ta lyd- og/eller videoopptak av avhør, både for å hindre mishandling og bruk av andre uforsvarlige metoder, og for å forbedre bevisinnsamlingen.

Opptak kan også brukes til opplæringsformål. Dagens teknologiske løsninger og tilgang på brukervennlig og billig mobilteknologi gjør at det er enkelt å gjøre opptak i mange situasjoner, og det har mange fordeler, f.eks.:

 

• Bruk av opptak er mindre mentalt belastende, ettersom avhører kan fokusere på avhøret fremfor på å skrive ned alt som blir sagt, eller ta notater.
• Det gjør det mulig for avhører å lytte aktivt og oppnå bedre kommunikasjon med avhørte. Dermed kan avhørte få forklare seg uten konstante avbrytelser.»
  
  
  I Oslo Politidistrikt gjennomføres avhør ved at etterforskeren sitter og skriver ned det som blir sagt på et tastatur. Det gjøres lydopptak, men dette brukes ikke i saksgangen i etterkant. Det er det skriftlige avhøret som gjelder.
  
  
  • Opptak sikrer de viktigste bevisene – de muntlige – i sin opprinnelige form. De gir en fullstendig og gyldig gjengivelse av informasjonen som fremkom, og hvordan avhøret forløp (sikrer bevis og forebygger justisfeil).»
  
  
  I Oslo Politidistrikt løses dette ved å fremsette skriftlige «bevis» under avhørets konfrontasjon, uten å lese opp bevisene som blir presentert. De kommer dermed ikke med på lydopptaket. Etterforskeren hadde merket ut to lånevilkår på et ark med en markørpenn. Da hun konfronterte meg med forbrytelsen, pekte hun på disse to punktene på arket – men leste dem ikke opp. Hun påstod at jeg hadde utbetalt utbytte og gjeld til meg selv som eier, og at mine private nedbetalinger av gjeld og kreditter var et brudd på lånevilkårene. Begge påstander var feil. Hun skilte ikke mellom Aksjeselskapet og meg som privatperson.
  
  
  
• Dersom det mangler av hele eller deler av et avhør kan det i større grad gi åpning for bruk eller spekulasjon rundt bruk av mishandling og andre uforsvarlige metoder.
• Opptak beskytter avhører mot falske anklager om mishandling, press eller manipulasjon, eller om at avhører ikke har fulgt rettergangsreglene.
  
  
  Dette er dessverre ikke sant. Det løses av politiets etterforsker på ovenstående beskrevet måte.
  
  
  
• Opptak gjør det lettere for etterforskerne å organisere og analysere informasjonen som fremkommer. Det finnes dataprogrammer for dette.
• Opptak er et utmerket hjelpemiddel når man skal evaluere og gi tilbakemelding på avhør, og til bruk i opplæring og forskning, noe som vil bedre profesjonaliteten i politiets tjenesteutførelse.»

 Avhøret er delt inn i seks faser. «

I det følgende sammenliknes metoden beskrevet i dette dokumentet med virkeligheten under avhør i Oslo Politidistrikt.

 

FASE ÉN: Planlegging og forberedelser

SENTRALE ELEMENTER I GOD PLANLEGGING

• Innhent så mye bakgrunnsinformasjon som mulig om hendelsen eller forholdet som etterforskes, herunder all relevant informasjon om den som skal avhøres.

 

Ved avhørets begynnelse informerer spesialetterforskeren om at politiet har begrenset med ressurser, og at hun derfor har latt være å gå inn i bedriftens regnskap i Fiken. Hun hadde mottatt innloggingsinformasjon til regnskapet fra bostyrer. Når avhøret starter, vet hun derfor ikke at koronalånet fra DNB ble brukt til akkurat det det skulle brukes til i selskapet. Hun vet heller ikke at utbetalingene til meg dekket allerede forfalte kunstnerhonorar, og forskudd på fremtidige produsent- og kunstnerhonorar. Hun tror derfor at jeg har utbetalt midlene til meg selv som eier av bedriften. Det ville vært brudd på et av lånevilkårene.

 

• Klargjør formålet med avhøret basert på en etterforskningsplan som tar høyde for alle relevante alternative hypoteser som skal utforskes, herunder muligheten for at mistenkte er uskyldig.

 

Spesialetterforskeren hadde tunnelsyn fra starten av. Det falt henne ikke inn å undersøke om anklagen fra DNB Bank ASA var legitim. Derfor kjørte hun deres sammenblanding av aksjeselskapet og meg som privatperson direkte videre i avhørets konfrontasjon. Hun tok for gitt at jeg hadde utbetalt utbytte og/eller gjeld til meg selv som bedriftens eier. I ettertid påstod hun per e-post at konfrontasjonen omhandlet ordene «liknende betalinger», som i teksten stod plassert mellom ordene «utbytte» og «gjeld til eier». Hun påstod videre at et forskudd til en tilknyttet underleverandør kunne omfattes av disse to ordene. Hun prøvde med andre ord å redde sitt eget skinn i stedet for å være transparent og opptre etisk i jobben.

 

• Vurder hva slags informasjon som mangler, og hvordan den best kan innhentes.

 

Jeg gjentar første kommentar på en litt annen måte. Hvis du skal undersøke om en bedrift har brukt et lån til reelle og legitime utgifter i samsvar med lånekontraktens vilkår, hvor vil du da undersøke dette? Bedriftens regnskap! Spesialetterforskeren hadde ikke på forhånd undersøkt bedriftens regnskap fordi politiet har begrenset med ressurser, ei heller spurt bostyrer for konkursen om koronalånet ble brukt slik det skulle i bedriften. Hun gjorde ikke jobben sin slik hun skulle, og valgte å dumpe ansvaret over på meg da dette ble avslørt.

 

• Følg reglene i straffeprosesslovgivningen og gjeldende retningslinjer.

 

Loven er brutt. Etterforskeren har fremsatt falske påstander om brudd på punkt d) og e) i lånevilkårene under avhørets konfrontasjon, og gjør ingenting i etterkant for å korrigere dette. Senere manipulerer hun med bevisene i en straffesak, og trekker ut honorar for nesten 500 000 kroner for å få sine falske konfrontasjoner under avhør til å fremstå som sanne i tingretten.

 

• Forbered de praktiske detaljene rundt avhøret (bevispresentasjon, logistikk, avhørsrom, teknisk utstyr, plassering, forsvarer, tolk etc.).

 

FASE TO: Innledning og kontaktetablering

KONTAKTETABLERING GÅR UT PÅ Å

• skape et empatisk og respektfullt forhold fra starten av
• informere om bakgrunnen, rettigheter, formalia og fremgangsmåter for avhøret, herunder om lyd- og/eller videoopptak
• etablere visse spilleregler ved å fortelle avhørte

– at det avhørte har å si, er viktig, og at de må fortelle alt de kan, og forsøke å ikke utelate noe

– at avhørte ikke må “redigere” forklaringen sin underveis ved å utelate ting som de tror er uten betydning for saken

– at avhørte må konsentrere seg godt fordi det kan være vanskelig å huske alt som skjedde i et  hendelsesforløp

– at avhørte må si fra dersom avhører stiller et spørsmål han eller hun ikke forstår, eller som avhørte ikke vet svaret på, eller dersom avhører misforstår noe avhørte har sagt, eller stiller et ledende eller upassende spørsmål

 

Stemningen i denne samtalen la ikke til rette for at jeg kunne korrigere hennes fremsetting av falske påstander under avhørets konfrontasjon. Jeg svarte «Nei!» til spørsmålet om straffskyld og tenkte: «Jeg må bli ferdig her og komme meg ut for å hente hjelp.» Jeg visste at det aldri hadde vært snakk om utbytte eller gjeld til eier, og tenkte: «Det der har ingenting med meg å gjøre.» Men jeg ble usikker da hun konfronterte meg på privat nedbetaling av gjeld og kreditter som et brudd på kontrakten mellom aksjeselskapet og DNB. Derfor ble jeg i tvil om hvorvidt jeg hadde gjort slike store feil uten å forstå det selv. Hun presenterte «bevisene» med så stor grad av sikkerhet at jeg tvilte på meg selv. Hun var jo politiet! Jeg ante ikke at de fremsatte falske påstander under avhør.

 

• Forsikre seg om at avhørte har forstått alt dette og hva det betyr for det aktuelle avhøret

 

FASE TRE: Fri forklaring

DE TRE VIKTIGSTE STEGENE FOR AVHØRER:

• Introduser og forklar formålet med og formen til en fri og sammenhengende forklaring.
• Gi ordet til fornærmede, vitnet eller mistenkte.
• Lytt aktivt mens avhørte gir sin frie forklaring.

 

Etterforskeren lyttet aktivt, stilte spørsmål underveis og noterte uendelig langsomt på tastaturet sitt. Hvis poenget med å gjøre lydopptak er å tilrettelegge for en uanstrengt og fri kommunikasjon og dermed en god kontakt mellom etterforsker og den mistenkte, hjelper det ikke å sitte og klakke på et tastatur fra cirka 2003 samtidig. Særlig hvis etterforskeren skriver uendelig langsomt, med fire fingre på tastaturet. I tillegg har de et system der de, i stedet for å notere det som blir sagt direkte, i annenhver setning skal skrive: «Mistenkte sier at …», «Mistenkte forklarer at …»,  «Mistenkte forteller at …», som forsinker flyten i kommunikasjonen og informasjonsinnhentingen ytterligere. Hvem andre enn mistenkte er det som snakker i avhøret? Man trenger vel ikke skrive det i annenhver setning?

 

FASE FIRE: Avklaringer og bevispresentasjon

1 FØR AVHØRET STARTER: Identifiser alle tilgjengelige potensielle bevis

Før avhører går inn i avhørsrommet, må han eller hun kunne svare på spørsmålet: Hvilken informasjon skal jeg presentere på en strategisk måte?

 

Så lenge etterforsker ikke har forberedt seg grundig med å undersøke alle hypoteser med tilhørende dokumentasjon, og derfor går inn til avhøret med planer om å konfrontere den mistenkte med påstander om to brudd på kontraktens lånevilkår som ikke har funnet sted, blir dette punktet meningsløst.

 

2 FØR AVHØRET STARTER: Identifiser alle mulige forklaringer på beviset (alternative hypoteser)

I denne fasen er det svært viktig å ha klart for seg at mistenkte kan være uskyldig. For å kunne identifisere alle alternative forklaringer på hvordan beviset kan ha oppstått, må avhører stille seg selv det avgjørende spørsmålet: Dersom mistenkte er uskyldig – hva er de mulige (alternative) forklaringene?

 

Kan det tenkes at den mistenkte har tatt ut et forskudd? Kan svaret på dette ligge i bilagene i bedriftens regnskap? Hva om man går inn i regnskapet og det viser seg at lånet i sin helhet ble brukt i bedriften, og ikke som utbetaling til bedriftens eier? Kan det tenkes at bostyreren vet noe mer om dette? Eller regnskapsføreren? Kanskje kunne hun sendt en e-post og spurt dem om dette før avhøret? Kanskje kunne hun diskutert saken med en kollega som hadde kompetanse på selskapsrettens grunnleggende vilkår, og som ville gjort henne oppmerksom på at jeg som privatperson ikke var kontraktspartner med DNB, men at det var aksjeselskapet. Med andre ord at jeg ikke er et aksjeselskap. I slike baner har etterforskeren ikke tenkt. Hun hadde bestemt seg på forhånd.

 

3 INFORMASJONSINNHENTING (UTSATT BEVISPRESENTASJONEN)

Undersøk de alternative forklaringene. Etter innledningen og avhørtes frie forklaring skal avhører sondere etter informasjon som kan bevise eller motbevise de ulike alternative forklaringene identifisert i steg 2.

I steg 3 leter avhører aktivt etter informasjon som indikerer uskyld, for hvis slik informasjon ikke finnes, styrker det mistanken mot en mistenkt.

 

Jeg forklarte at lånet i sin helhet ble brukt i bedriften. Det ligger full dokumentasjon på at dette er sant, i form av fakturaer i regnskapet. Dette er senere løst fra politiets side ved at de trakk ut honorar for 479 000 kroner og presenterte sine funn i tingretten uten noen underliggende dokumentasjon som kan bekrefte dette. Politiet har altså manipulert bevisene i en straffesak, og presentert falske "tallfunn" i tingretten. Summen av lover politiet har brutt i denne saken er beskrevet i flere av de andre blogginnleggene. 

 

4 PRESENTASJON AV POTENSIELLE BEVIS

Når avhører har dekket alle mulige alternative forklaringer og fått utdypet disse gjennom avhørtes egen redegjørelse (gjort ferdig steg 3 for alle bevistema), er tiden inne for å presentere potensielle bevis. Først bør imidlertid avhører oppsummere mistenktes forklaring og slik gi avhørte anledning til å bekrefte, avvise eller korrigere oppsummeringen.

Når bevis presenteres, bør avhører bevare en rolig og nøytral tone og invitere mistenkte til å komme med en forklaring. En hoverende eller triumferende tone bør unngås, da det sannsynligvis vil føre til at kommunikasjonsklimaet ødelegges, uavhengig av om mistenkte er skyldig eller ikke.

Når bevis presenteres, må avhører være klar til å fortelle hvordan og når det ble funnet, noe som gir mistenkte og mistenktes forsvarer anledning til å vurdere påliteligheten til avhørerens kilder og mulige bekreftelsesskjevheter og tunnelsyn.

Etter å ha stilt spørsmålet skal avhører gi mistenkte tid til å svare. Dersom mistenkte er uskyldig – og dette ikke ble avdekket i steg 2 og 3 – må mistenkte få tid til å konsentrere seg for å forklare og avklare. Det samme gjelder dersom mistenkte er skyldig. Mistenkte overveier nå ulike alternativer. Skal han eller hun gi en sannferdig forklaring eller heller komme opp med en ny forklaring som enda ikke er vurdert? Et godt planlagt og profesjonelt gjennomført undersøkende avhør vil begrense skyldige mistenktes mulighet til anvende et slikt forsvar.

 

Spesialetterforskeren konfronterte meg med å ha brutt lånekontrakten med DNB ved å utbetale utbytte eller liknende betalinger og gjeld til eier, samt at mine private nedbetalinger av gjeld og kreditter var brudd på lånekontraktens vilkår. Deretter spurte hun om jeg erklærte straffskyld for en forbrytelse med øvre strafferamme på seks års fengsel. Jeg var så redd på det tidspunktet at det falt meg ikke inn å si til henne at hun ikke snakket sant. Hun var jo politiet! De snakker vel sant når de drar folk inn til avhør og truer med seks års fengsel, men det er ikke snakk om så mye her? Jeg svarte «Nei!» til spørsmålet om straffskyld og tenkte:

 – Få meg ut herfra, jeg må ha hjelp!

 

FASE FEM: Avslutning av avhøret

MÅLET MED AVSLUTNINGEN ER Å

• forsikre seg om at avhører og avhørte har samme forståelse av avhørtes forklaring ved å gå gjennom og oppsummere den

 

Jeg leste gjennom avhøret så godt jeg kunne etter seks timer med grilling uten pause, og signerte. Hadde jeg ikke vært så redd, kunne jeg kanskje tenkt meg om og bedt om at vi ventet til en annen dag. Grunnen til at det gikk så galt, er at jeg kom inn til avhøret med tillit til politiet. Jeg ble fullstendig tatt på sengen av hennes manipulasjon og forstod ikke før senere at anklagene var falske.

 

• verifisere at alle aspekter er tilstrekkelig gjennomgått ved å kontrollere at avhørte har gitt all informasjon som han eller hun er i stand til og villig til å gi
• sikre integritet og verdighet i forbindelse med avhøret og legitimiteten til en eventuell senere iretteføring, og holde kanalene åpne for fremtidig kommunikasjon

 

Jeg sa fra både muntlig og skriftlig til etterforskeren dagen etter avhøret at hun hadde blandet sammen meg som privatperson og aksjeselskapet, og at det aldri hadde vært snakk om utbetaling av gjeld og utbytte til eier. Hun svarte: «OK!?» Litt senere hadde de tatt ut en siktelse. Dette punktet blir ikke overholdt i Oslo politidistrikt.

 

FASE SEKS: Evaluering

EVALUERING SKJER VED AT AVHØRER OG EVENTUELT EN MER ERFAREN ELLER OVERORDNET KOLLEGA

• vurderer om målene med avhøret er nådd
• gjennomgår etterforskningen i lys av informasjonen fremkommet i avhøret
• tenker gjennom hvor godt avhøret ble gjennomført, og fremhever det positive (f.eks. god informasjonsflyt) og vurderer hvordan det kan gjøres bedre i fremtiden

 

I og med at politiet ikke er villige til å korrigere opplagte feil og lovovertredelser under avhøret i evalueringsfasen, men i stedet skyver feilen med seg videre i etterforskningen, så har denne seks-punkts strategien liten effekt mot maktmisbruk og justisfeil i det virkelige liv. Dessverre. Når politiet i stedet for å korrigere sin fremsettelse av falske påstander under et avhør tar ut en siktelse, finnes det ingen transparent og etterrettelig politietat i Norge. Jeg sender i etterkant av dette tre e-poster, der jeg fortvilet spør hvorfor hun har fremsatt uriktige påstander for meg under avhør, men får ikke et ordentlig svar.

En 17 siders klage på etterforskerens arbeid blir knapt besvart av klageavdelingen i Oslo Politidistrikt. Det betyr at problemet er systemisk. 

Rachlews reform brukes ikke i Oslo politidistrikt slik den beskrives her. At det finnes etterforskere i politiet som er opptatt av å gjøre en ordentlig jobb, må vi jo håpe stemmer. Heldige er de som støter på dem. Men historien om at man før i tiden arbeidet med et tilståelsespress og nå arbeider med K.R.E.A.T.I.V-metoden i Norge, er ren ønsketenkning.

 

Sannheten er at disse to virkelighetene eksisterer parallelt. Så lenge politiet ikke er transparente med sine grove og alvorlige feil og lovbrudd, selv når de påpekes av personen som utsettes for dem, så lever maktmisbruket i beste velgående.

 

At Norge står i bresjen internasjonalt med sin kompetanse på feltet avhørsmetoder og arbeider intensivt for å avskaffe uetiske avhørsmetoder i andre land, står i grell kontrast til at Norge selv ikke følger de etiske arbeidsmetodene i sitt politiarbeid.

 

Etikk

Når systemet politiets etterforskere skal arbeide ut fra, innehar en så høy etikk og er så grundig gjennomarbeidet som beskrevet i K.R.E.A.T.I.V-metoden ovenfor, hvordan er det da mulig at det går så galt i virkeligheten? Svaret på dette er nok mangefasettert. Her fremheves noen mulige punkter.

 

1) Etikk

Mens moral er en ytre størrelse, er etikk en indre størrelse. Samfunnsmoralen sier at vi ikke skal lyve, stjele, drepe og så videre. Disse er startpunktene lovverket har blitt utviklet fra. Fra de basale bud har lovene blitt nyansert i mange fasetter etter hvert som samfunnet ble mer og mer komplekst. Hver gang noe går ordentlig galt, lager man en ny lov som regulerer det området. Etikken ligger i forkant av moralen og kommer innenfra. Den stammer fra et indre kompass som mennesker med en dyp kontakt med seg selv ofte har. Etikken er et forfinet verktøy som evner å skille mellom rett og galt. Når mennesker som ikke selv innehar et høyt etisk nivå, skal arbeide innenfor rammer som holder en høy etisk standard, vil de alltid finne smutthull i rammeverket for å kunne utøve det nivået de nå engang befinner seg på. Det gjelder for de kriminelle, og det gjelder for menneskene i politiet og påtalemyndigheten. Det legger et altfor stort press på en person å skulle operere fra et langt høyere etisk nivå enn man reelt befinner seg på, utviklingsmessig sett. Derfor holder det ikke med strukturen ovenfor. Man må samtidig adressere de dypereliggende og til dels ubevisste behovene for maktutøvelse i den menneskelige psyke.

 

2) Bruk av manipulasjon for å få rett

Vi beveger oss i en utviklingsmessig skala fra kun å ville få tilfredsstilt egne behov til å bli et forhåpentligvis oppegående menneske som evner å se langt ut over seg selv. Nivået vi starter fra når personligheten utvikles og vi har blitt unge voksne, preges både av subkulturen i familien, omstendighetene vi vokste opp i, og av storsamfunnet. Hvor langt vi når på den etiske og utviklingsmessige stigen i løpet av et liv, er høyst individuelt. Fristelsene blir sterkere når man eksponeres for dem ofte og mye.

 

Å arbeide med indre maktstrukturer og hvordan disse dynamikkene kommer i spill på arbeidsplassen, vil være meningsløst for en person som er ansatt i blomsterbutikken. Det er begrenset i hvor stor grad blomstene er mottakelige for manipulasjon. Kundene møter man i så korte intervaller at en slik type trening ville være bortkastet tid. På en politistasjon vil en etterforsker daglig eksponeres for situasjoner der makten over menneskene som kommer inn til henne, er stor. De som kommer inn, befinner seg i en ekstremt sårbar og vanskelig situasjon. Hennes indre maktdynamiske spill aktiveres derfor tilnærmet daglig på arbeidsplassen. Hun må ha strategier i form av psykologiske verktøy som hun ofte arbeider med for å kunne se seg selv klart, og fange ondskapens impulser før de slår ut i full blomst. Hun skal kunne overskue sin indre trang til maktutøvelse, og se blindsonen i hvitøyet. Hun skal også kunne arbeide med den indre balansen mellom makt og avmakt. Hun skal kjenne dette psykologiske spillet særdeles godt i egen psyke for å kunne opptre transparent og objektivt overfor menneskene hun etterforsker og avhører, uten å bli fanget i trangen til maktutøvelse.

 

Man kan ha samtaler på arbeidsplassen om denne typen maktdynamikk og om viktigheten av å være dem bevisst. Men det holder ikke mot de sterke driftene i mennesket. Når man i kraft av sitt arbeid daglig trigges i maktstrukturene i egen psyke, blir behovet for et transparent og selvansvarlig arbeid med det indre maktbehovet helt avgjørende for at personen ikke skal begynne å misbruke sin stilling. Hvis man i politiet skal sørge for at alle følger K.R.E.A.T.I.V-metoden, må man ta tak i de indre maktstrukturene i den enkelte etterforskers psyke. Hvis avhørene evalueres av personer som er like korrumpert som den gjeldende etterforskeren er, har ikke Rachlews reform en sjanse i det virkelige liv.

 

3) Motivasjon

Jeg aner ikke om man i politiet arbeider grundig med å forstå hvilken motivasjon mennesker har for å bli politi. En person kan ha en mental og idealistisk inngang til arbeidet, for eksempel gjennom å ville gjøre et godt samfunnsarbeid, og dermed bidra til å skape et tryggere samfunn. Samtidig kan de instinktive sidene i mennesket ligge under og helle bensin på motivasjonen i kraft av mer skjulte sider i personligheten. Her kommer man i kontakt med behovet for kontroll, ønsket om å sette forbryterne på plass, gleden ved å utøve makt overfor andre, og etter hvert som det begynner å skli – den skjulte tilfredsstillelsen av å bedrive subtil sadisme overfor sine ofre og se dem lide.

 

Årsaken til dette behovet kan være mangefasettert og kan nok ofte bunne i barndommens psykososiale dynamikker. Uten bevisstgjøring av disse nivåene i egen psyke, og med daglige øvelser som inkluderer et omfattende terapeutisk arbeid, vil det være tilnærmet umulig – selv for et i utgangspunktet ordentlig menneske – å gjennomføre etterforskerens arbeid uten å bedrive maktmisbruk i en eller annen grad.

 

Nivået av etikk og skal ligge høyt i personlighetsstrukturen for at et menneske skal kunne gjennomføre Rachlews reform uten noensinne å falle for fristelsen av å ty til sine lavere, instinktive sider. Jeg er derfor usikker på om dette i det hele tatt er mulig uten samtidig å fasilitere et omfattende indre og etisk arbeid for den enkelte etterforsker. Det finnes nok etterforskere som har dette høye etiske nivået inkorporert i egen psyke på et naturlig nivå, altså at det allerede er slik de opptrer i verden. Men hvor mange finnes det av dem?

 

Et så utmerket system som K.R.E.A.T.I.V-metoden er, ligger for høyt for det enkelte menneskes indre etikk, også i Norge. Vi har ikke kommet lenger enn dette. Asbjørn Rachlew ligger høyere enn mange av sine kollegaer i bevissthetsmessig utvikling. Etterforskerne må derfor tilbys et stort knippe verktøy som gjør dem i stand til å arbeide transparent og sannferdig med den indre tendensen til maktmisbruk, slik at de ikke utøver den på sine ofre, slik spesialetterforskeren her gjør. Det forutsetter at det samme mennesket ønsker å komme sine maktmisbruk-tendenser til livs. Hun må ut fra en personlig motivasjon forstå at det ligger en større psykologisk frihet på den andre siden. Alternativet er å innsette et regelverk som, hvis det brytes, får alvorlige konsekvenser for etterforskeren som har gått over grensen. Disse systemene finnes tilsynelatende i dag, men fungerer ikke i praksis. Behovet for å beskytte kollegaer innad i politiet trumfer befolkningens rett til å bli behandlet korrekt og sannferdig under etterforskning.

 

Samtidig utgjør politietaten en opplagt lekeplass for mennesker som nettopp har en sterk tiltrekning mot sadisme. Det er et utmerket sted å kunne dominere og til dels mishandle andre, om enn kun på det psykiske nivå. At ingen adresserer disse temaene på en ordentlig måte i en politietat, påtalemyndighet og rettsstat det triller justismord ut av, er for meg en gåte.

 

Det er jo ikke fordi de er uintelligente og ikke forstår hva jeg sier. Det er fordi deres indre psykologiske maktstrukturer heller ser meg dømt for et bedrageri jeg ikke har begått, enn å måtte innrømme egne feiltrinn og inkompetanse. Det er fordi de involverte på Asker politistasjon, og deretter Majorstua politistasjon, ikke er villige til å erkjenne egen tilbøyelighet til maktmisbruk. Ingen K.R.E.A.T.I.V-metode kan trumfe dette. Det ligger for dypt begravet i de ubevisste sidene i mennesket, et sted i psyken der Rachlews intelligente mentalisering ikke når inn. For å si det på en annen og enklere måte: Du kan ikke bruke mentale teknikker til å bearbeide emosjonelle strukturer. Det er som å spise suppe med gaffel. Det er feil verktøy.

Så lenge ego-strukturene er så kraftige som de er, vil en transparent og sannferdig avhørsmetode med tilknyttet etisk etterforskningsarbeid ikke kunne lykkes i den norske politietaten. Det ligger gode intensjoner bak K.R.E.A.T.I.V-metoden. Men den er ikke gjennomførbar med mindre etterforskeren er villig til å følge den. I og med at det ikke finnes et adekvat system for internkontroll og innmelding av avvik i Oslo Politidistrikt, blir bruk av metoden et spørsmål om personlig preferanse blant politiets etterforskere.

Dette er farlig. Spesielt for de av oss som tror at vi bor i et land med et ordentlig politi og en sterk rettsstat. Det er langt fra virkeligheten. Årsaken til at denne illusjonen kan opprettholdes i det offentlige rom, er at de fleste av oss aldri havner på innsiden av dette systemet. 
Derfor må du beskytte deg selv og menneskene du bryr deg om. Du må vite hvor du faktisk bor, slik at du er forberedt hvis det skjer.

Menneskene

Disse statlige og semi-statlige etatene skjuler både menneskene og deres handlinger. Derfor kan denne typen maktmisbruk og lovbrudd leve videre. Ingen blir ansvarliggjort. Dommen er offentlig. Alle dokumenter som ble fremlagt i tingretten og navnet på menneskene som fremla dem, er derfor offentlige.

Her er menneskene som står ansvarlige for dette justismordet:

Ivar Moen, DNB Bank ASA, Financial Cyber Crime Center
Spesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie, Oslo Politidistrikt 
Politiadvokat (aktor) Knut Stray Skavang, Oslo Politidistrikt
Dommerfullmektig Arne Moss Westgård, Ringerike, Asker og Bærum tingrett