BAK FASADEN PÅ RETTSSTATEN NORGE

Bakgrunn for prosjektet Rettssikkerhet?

Hva er saken? Et forskudd fra et koronalån som senere ble brukt akkurat slik det skulle i en kunstnerbedrift, ledet til en uskyldig domfellelse.

Norge deler ut Nobels fredspris til personer som er utsatt for menneskerettighetsbrudd i andre land. Samtidig hevdes det at Norge ligger på sølvplass globalt når det gjelder rettssikkerhet, og landet eksporterer det som omtales som verdens beste avhørsmetode – K.R.E.A.T.I.V. – til både EU og FN. Denne metoden er utviklet og frontet av den norske politietterforskeren Asbjørn Rachlew, blant andre. Offentligheten får inntrykk av at denne metoden har vært brukt av norsk politi i over 20 år. Det er langt fra sannheten.

Bøkene, podkasten og artiklene i prosjektet Rettssikkerhet? avdekker virkeligheten bak fasaden til den norske rettsstaten. Prosjektet har sitt utspring i en uskyldig domfellelse, der politi og påtalemyndighet brøt loven på ti punkter for å sikre en fellende dom.

Spesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie ved Oslo politidistrikt fremmet falske påstander og bevis allerede under første avhør, og avviste over 300 sider med dokumentert bevismateriale i denne saken. Hun etterforsket deretter ensidig med skyld som utgangspunkt, men fant ingen bevis. Derfor konstruerte hun dem.

Dersom handlingene som ble utført av politiets spesialetterforskere
i denne saken hadde blitt begått av en autorisert revisor i Norge –
altså manipulasjon av regnskapstall og fremleggelse av en forfalsket revisjonsrapport
for tingretten, under ed – ville vedkommende blitt straffeforfulgt.
Men norsk lov gjelder ikke for ansatte i politiet.
De har strafferettslig immunitet.

Politiadvokat Knut Stray Skavang ledet etterforskningen og samarbeidet med begge etterforskerne om å manipulere bevis og legge frem falske opplysninger for domstolene – også skriftlig til Borgarting lagmannsrett. I sitt brev til lagmannsretten hevder Skavang at koronalånet aldri gikk til driftsutgifter i bedriften, til tross for at han selv ledet en etterforskning der bilagene som dokumenterer dette – og som finnes i bedriftens regnskap – ble fjernet av politiet.

Ti år tidligere ble politiadvokat Knut Skavang ilagt en vilkårsløs påtaleunnlatelse av Riksadvokaten, etter å ulovlig ha brutt seg inn i mobiltelefonen i en straffesak mot advokat Sigurd Klomsæt. Klomsæt var siktet for å ha lekket bilder av terroristen Anders Behring Breivik til pressen.

Under rettsprosessen kom Klomsæt med tre alvorlige anklager: Han hevdet at Skavang løy, at etterforskningen kun ble ført i retning skyld, og at politiet – da de ikke fant tilstrekkelige bevis – manipulerte deler av bevismaterialet.

De samme handlingene har Skavang begått på nytt ti år senere i saken som omtales her: altså ledet en etterforskningsprosess der man utelukkende etterforsker i retning skyldig, der bevis manipuleres, og løyet for domstolene om sakens faktuelle innhold. Ble han et redelig menneske i mellomtiden, for så å falle tilbake til gamle vaner da en kunstner kom inn døren? Neppe.

Dette fremstår snarere som etablerte og aksepterte arbeidsmetoder i politiet og påtalemyndigheten – metoder som kun sanksjoneres når en profilert advokat velger å si ifra.

De ti lovbruddene politiet og påtalemyndigheten har begått i denne saken er anmeldt til Spesialenheten for politisaker, som henla anmeldelsene uten først å undersøke bevisdokumentasjonen. Henleggelsen ble klaget inn til Riksadvokaten, som igjen henla anmeldelsene uten undersøkelser av bevisene. Se bevisdokumentasjon her.

Lovbrudd og bevismanipulasjon fra politiet og påtalemyndigheten
i straffesaker er akseptert hele veien opp til Riksadvokaten,
den høyeste påtalemyndigheten i Norge.

Dommerfullmektig Arne Moss Westgård ekskluderte en 2,5 timer lang muntlig forklaring, samt flere hundre sider med bevisdokumentasjon som viste at koronalånet ble brukt i tråd med formålet i aksjeselskapet. Han underkjente forskudd som normal praksis i kultursektoren – til tross for at dette er beviselig bransjepraksis, og nedfelt i samtlige standardkontrakter i sektoren.

Med denne avgjørelsen har Arne Moss Westgård i praksis etablert en presedens i rettssystemet:
Kunstnere og kulturarbeidere kan nå dømmes til fengsel for å ta ut forskudd til nye prosjekter – også når midlene kommer fra det offentlige virkemiddelapparatet. Dette kriminaliserer i praksis 90 000 kulturarbeidere fordelt på 46 000 bedrifter for en utbredt og lovlig praksis. Han har altså skapt en presedens i rettsstaten der hele kultursektoren kriminaliseres for alminnelig bransjepraksis som er godkjent av skattemyndighetene.

I tillegg underkjente dommerfullmektig Westgård aksjeloven – altså norsk lov – for å få dommen til å fremstå som rasjonell. Han valgte å dele saken i to midtveis, i stedet for å bruke den avsatte tiden til å forstå hvorfor det var så store avvik mellom tallmaterialet fra politiets etterforskning og de fremlagte regnskapsrapportene fra bedriften saken omhandler.

Som følge av politiets og påtalemyndighetens dokumentforfalskning, og en dom som utelot store deler av det dokumenterte faktagrunnlaget, ble ankesøknaden til lagmannsretten avvist.

Informasjonen om dette justismordet har vært tilgjengelig for offentligheten siden mars 2024.

Siden da har vi mottatt informasjon om over hundre personer som skal ha vært utsatt for tilsvarende bevismanipulasjon og maktmisbruk fra norsk politi, påtalemyndighet – og i enkelte tilfeller også domstolene. Vi er nå en gruppe på 50 personer som er utsatt, og som arbeider med å dokumentere de systemiske maktovergrepene og lovbruddene som foregår i politiet og påtalemyndigheten, og som forplanter seg inn i domstolene.

Er du utsatt for maktmisbruk og bevismanipulasjon fra noen av disse personene, eller fra andre personer i rettsstaten Norge?

Ta kontakt med oss. Vi vil gjerne høre din historie. Se nederst for kontaktinfo.
Staten går ikke inn i enkeltsaker. Det er en genial strategi. Alle saker er enkeltsaker. Slik kan maktmisbruket fortsette uten at noen i ledelsen tar ansvar. Derfor må vi sammenlikne metodene som brukes i alle sakene, og belyse de systematiske lovbruddene som ligger bak.